Ja! Solceller fungerer godt også i norsk klima. De produserer strøm selv under overskyet himmel og fungerer faktisk best når det er kaldt og klart. Tosidige solcellepaneler kan i tillegg produsere opptil 30 % mer ved hjelp av refleksjon fra snø på bakken.

Selve solcellepanelene lager ikke støy, men komponenter som invertere og transformatorer kan lage en svak, jevn summelyd – særlig på varme dager eller ved høy produksjon. Ved god prosjektering og riktig plassering er dette sjelden merkbart for naboer.

Solcellepaneler avgir ikke lys og bidrar ikke til lysforurensning utenfor tidvis reflektering under rette forhold. De reflekterer derimot svært lite – moderne paneler har antirefleksbelegg og er konstruert for å absorbere mest mulig sollys.

Arealbehovet varierer fra prosjekt til prosjekt, avhengig av lokal topografi og tekniske valg. For fastmonterte, sørvendte anlegg regner man gjerne 0,7–1 MW per hektar. Tracker-baserte systemer krever noe mer plass per panel, men gir til gjengjeld høyere produksjon. Ved såkalte agrivoltaics-løsninger kombineres solkraft og jordbruk, og radene plasseres med større avstand for å gi plass til for eksempel matproduksjon mellom panelene.

All utbygging påvirker naturen, men solkraft kan gjennomføres på en skånsom og reversibel måte. Det er viktig å unngå naturtyper som myr og artsrike enger. Et godt planlagt prosjekt tar hensyn til både naturmangfold og lokale interesser. Solkraftverk har i stor grad mulighet til å følge terrengets naturlige helning og festes med jordskruer eller påler i bakken som kan fjernes i sin helhet når kraftverket dekommisjoneres. Ved å unngå planering kan området tilbakeføres til sin opprinnelige tilstand etter endt levetid.

Levetiden er vanligvis satt til 30 år, i tråd med konsesjonstiden, men panelene vil fungere betydelig lenger. De fleste produsenter garanterer mellom 80-90 % ytelse etter 25–30 år. Panelene holder seg godt over tid. Det finnes hytteeiere i Norge som fortsatt har solcellepanel fra 1980-tallet som fungerer fint og fortsatt produserer. Elektronikk som invertere må ofte skiftes etter 15-20 år, men selve konstruksjonen er bygget for å tåle norske værforhold.

Hvis du har spørsmål eller ønsker å dele dine synspunkter om prosjektet, kan du kontakte prosjektleder Ole Marius Christiansen på e-post: olemarius@vindr.no