
Fornybarprosjekter i Marker
Prosjektene i Marker kan bidra med om lag 790 GWh med grønn energi, bidra til kraftbehovet i regionen og legge til rette for industriarbeidsplasser.
-
Plassering
- Marker kommune
-
Status
- Tidlig fase: planlegging
-
Turbiner
- 20-35
-
Antall solcellepaneler
- Ca 4600
-
Produksjon
- Ca 790 GWh
-
Installert effekt
- Inntil 220 MW
-
Høyde
- Inntil 270 m totalhøyde
Vi vurderer tre områder for mulig vindkraft: Eng, Storåsen og Kroksetra. I tillegg vurderer vi et solkraftverk på Engerbråten. Alle disse stedene godt egnet for fornybar energiproduksjon.

Hvem er vi?
Vindr er en langsiktig aktør som investerer i hele verdikjeden til fornybare energiløsninger gjennom utvikling, bygging og drift av våre kraftverk.
Vi utvikler vår posisjon som en ledende produsent av fornybar kraft i Nord-Europa, og bidrar til avgjørende energisikkerhet med avansert teknologi. Vår forpliktelse for hele verdikjeden – fra bygging og utvikling til drift – reflekterer en langsiktig strategi som spiller sammen med våre lokale interessenter og fremmer positiv påvirkning på samfunnet. Våre prosjekter er nær forbruk, som reduserer påvirkning på miljøet og bevarer natur.
Vindr ble etablert i 2019 med målsetning om å utvikle vindraftsprosjekt i Norge og Sverige. Siden da har vi ekspandert til nye markeder og dekker nå Norden og Baltikum.
Om Vindr
Lokalt bidrag
De foreslåtte vindprosjektene i Marker kommune vil gi kommunen økte inntekter i form av eiendomsskatt og produksjonsavgift, i tillegg til en andel av grunnrenteskatten.
Forutsatt en produksjon på 790 GWh og en eiendomsskattesats på 7 promille er det estimert et årlig bidrag på mellom 20 og 30 millioner NOK.
Solkraftverket på Engerbråten vil bestå av 4608 solpaneler og produsere 3 millioner kWh per år, nok til å forsyne ca 200 husstander.
Etablering av nytt og oppgradering av eksisterende nett vil sammen med ny kraftproduksjon fra vind- og solkraftverkene gi muligheter for etablering av ny industri.
Prosjektene vil gi ringvirkninger lokalt under oppføringen og i forbindelse med drift og vedlikehold.
Dette igjennom kjøp av varer og tjenester lokalt og regionalt og lokalt ansatte som vil stå for drift.
Prosjektets tidslinje
Tidlig fase: 1-2 år
2025
Prosjektidé og grunneieravtaler
Prosjektet etableres i samråd med grunneier
2026
Plan-og utredningsprogram
inkl. høring
2026 - 2027
Områdeplan og konsekvensutredning
Utarbeides basert på gjeldende retningslinjer
Godkjenningsfase 3-5 år
2028
Konsesjonssøknad
2028
Politisk behandling av områdeplan
2029
Konsesjonsbehandling
Myndigheter vurderer søknad og avslår eller tillater prosjekt
2029
evt. Klagebehandling
Planlegging, bygging og drift
2029-2031
Kontrahering og prosjektering
2031 – 2032
Bygging
2032
Drift
Bilder


Spørsmål og svar
For dette prosjektet ser vi på inntil 200-270 m totalhøyde (det vil si høyden er helt opp til bladspissen når bladet peker rett opp). Høyere vindturbiner kan produsere mer energi fordi vindhastigheten øker med høyden. I tillegg gjør de større rotorene det mulig å fange mer vind enn mindre turbiner, noe som samlet gir økt energiproduksjon.
Tårnhøyden på vindturbiner som er bygget i Norge i dag varierer mellom 80 og 145 meter, med turbinblad som er 60 til 80 meter lange. Ifølge NVE produserer de fleste vindturbiner kraft ved vindhastigheter mellom 3 og 25 m/s, og de stenges automatisk ned ved vindhastigheter over 25 m/s.
For mer informasjon, se NVE.no.
Vindturbiner produserer to typer støy: fra rotorbladene og fra motoren i selve vindmøllen. Støyen fra rotorbladene oppstår på grunn av deres bevegelser, og kan beskrives som en svisjende lyd (aerodynamisk støy).
Lydbildet kan variere gjennom døgnet og avhengig av værforholdene og vindhastigheten. Den anbefalte grenseverdien på Lden 45 dB opptrer normalt på en avstand på 600–800 meter fra turbinene. I konsesjonssaker legger NVE til grunn en anbefalt minsteavstand på minimum 800 meter mellom vindkraftverk og bebyggelse.
Les mer om støy hos NVE.no
All utbygging påvirker naturen, men solkraft kan gjennomføres på en skånsom og reversibel måte. Det er viktig å unngå naturtyper som myr og artsrike enger. Et godt planlagt prosjekt tar hensyn til både naturmangfold og lokale interesser. Solkraftverk har i stor grad mulighet til å følge terrengets naturlige helning og festes med jordskruer eller påler i bakken som kan fjernes i sin helhet når kraftverket dekommisjoneres. Ved å unngå planering kan området tilbakeføres til sin opprinnelige tilstand etter endt levetid.
Levetiden er vanligvis satt til 30 år, i tråd med konsesjonstiden, men panelene vil fungere betydelig lenger. De fleste produsenter garanterer mellom 80-90 % ytelse etter 25–30 år. Panelene holder seg godt over tid. Det finnes hytteeiere i Norge som fortsatt har solcellepanel fra 1980-tallet som fungerer fint og fortsatt produserer. Elektronikk som invertere må ofte skiftes etter 15-20 år, men selve konstruksjonen er bygget for å tåle norske værforhold.
Hvis du har spørsmål eller ønsker å dele dine synspunkter om prosjektet, kan du kontakte prosjektleder Tor Einar Lundteigen på e-post: toreinar@vindr.no
