Fornybarprosjekter i Marker

Prosjektene i Marker kan bidra med om lag 790 GWh med grønn energibidra til kraftbehovet i regionen og legge til rette for industriarbeidsplasser.

Plassering
Marker kommune
Status
Tidlig fase: planlegging
Turbiner
20-35
Antall solcellepaneler
Ca 4600
Produksjon
Ca 790 GWh
Installert effekt
Inntil 220 MW
Høyde
Inntil 270 m totalhøyde

Hvem er vi?

Vindr er en langsiktig aktør som investerer i hele verdikjeden til fornybare energiløsninger gjennom utvikling, bygging og drift av våre kraftverk.

Vi utvikler vår posisjon som en ledende produsent av fornybar kraft i Nord-Europa, og bidrar til avgjørende energisikkerhet med avansert teknologi. Vår forpliktelse for hele verdikjeden – fra bygging og utvikling til drift – reflekterer en langsiktig strategi som spiller sammen med våre lokale interessenter og fremmer positiv påvirkning på samfunnet. Våre prosjekter er nær forbruk, som reduserer påvirkning på miljøet og bevarer natur.

Vindr ble etablert i 2019 med målsetning om å utvikle vindraftsprosjekt i Norge og Sverige. Siden da har vi ekspandert til nye markeder og dekker nå Norden og Baltikum.

Om Vindr

Lokalt bidrag

De foreslåtte vindprosjektene i Marker kommune vil gi kommunen økte inntekter i form av eiendomsskatt og produksjonsavgift, i tillegg til en andel av grunnrenteskatten.

Forutsatt en produksjon på 790 GWh og en eiendomsskattesats på 7 promille er det estimert et årlig bidrag på mellom 20 og 30 millioner NOK. 

Solkraftverket på Engerbråten vil bestå av 4608 solpaneler og produsere 3 millioner kWh per år, nok til å forsyne ca 200 husstander. 

Etablering av nytt og oppgradering av eksisterende nett vil sammen med ny kraftproduksjon fra vind- og solkraftverkene gi muligheter for etablering av ny industri.  

Prosjektene vil gi ringvirkninger lokalt under oppføringen og i forbindelse med drift og vedlikehold.
Dette igjennom kjøp av varer og tjenester lokalt og regionalt og lokalt ansatte som vil stå for drift.

Prosjektets tidslinje

Tidlig fase: 1-2 år

2025

Prosjektidé og grunneieravtaler

Prosjektet etableres i samråd med grunneier

Nåværende fase

2026

Plan-og utredningsprogram

inkl. høring

2026 - 2027

Områdeplan og konsekvensutredning

Utarbeides basert på gjeldende retningslinjer

Godkjenningsfase 3-5 år

2028

Konsesjonssøknad

2028

Politisk behandling av områdeplan

2029

Konsesjonsbehandling

Myndigheter vurderer søknad og avslår eller tillater prosjekt

2029

evt. Klagebehandling

Planlegging, bygging og drift

2029-2031

Kontrahering og prosjektering 

2031 – 2032

Bygging

2032

Drift

Bilder

Spørsmål og svar

For dette prosjektet ser vi på inntil 200-270 m totalhøyde (det vil si høyden er helt opp til bladspissen når bladet peker rett opp). Høyere vindturbiner kan produsere mer energi fordi vindhastigheten øker med høyden. I tillegg gjør de større rotorene det mulig å fange mer vind enn mindre turbiner, noe som samlet gir økt energiproduksjon.

Tårnhøyden på vindturbiner som er bygget i Norge i dag varierer mellom 80 og 145 meter, med turbinblad som er 60 til 80 meter lange. Ifølge NVE produserer de fleste vindturbiner kraft ved vindhastigheter mellom 3 og 25 m/s, og de stenges automatisk ned ved vindhastigheter over 25 m/s.

For mer informasjon, se NVE.no.

Vindturbiner produserer to typer støy: fra rotorbladene og fra motoren i selve vindmøllen. Støyen fra rotorbladene oppstår på grunn av deres bevegelser, og kan beskrives som en svisjende lyd (aerodynamisk støy).

Lydbildet kan variere gjennom døgnet og avhengig av værforholdene og vindhastigheten. Den anbefalte grenseverdien på Lden 45 dB opptrer normalt på en avstand på 600–800 meter fra turbinene. I konsesjonssaker legger NVE til grunn en anbefalt minsteavstand på minimum 800 meter mellom vindkraftverk og bebyggelse.

Les mer om støy hos NVE.no

All utbygging påvirker naturen, men solkraft kan gjennomføres på en skånsom og reversibel måte. Det er viktig å unngå naturtyper som myr og artsrike enger. Et godt planlagt prosjekt tar hensyn til både naturmangfold og lokale interesser. Solkraftverk har i stor grad mulighet til å følge terrengets naturlige helning og festes med jordskruer eller påler i bakken som kan fjernes i sin helhet når kraftverket dekommisjoneres. Ved å unngå planering kan området tilbakeføres til sin opprinnelige tilstand etter endt levetid.

Levetiden er vanligvis satt til 30 år, i tråd med konsesjonstiden, men panelene vil fungere betydelig lenger. De fleste produsenter garanterer mellom 80-90 % ytelse etter 25–30 år. Panelene holder seg godt over tid. Det finnes hytteeiere i Norge som fortsatt har solcellepanel fra 1980-tallet som fungerer fint og fortsatt produserer. Elektronikk som invertere må ofte skiftes etter 15-20 år, men selve konstruksjonen er bygget for å tåle norske værforhold.

Hvis du har spørsmål eller ønsker å dele dine synspunkter om prosjektet, kan du kontakte prosjektleder Tor Einar Lundteigen på e-post: toreinar@vindr.no

This site is registered on wpml.org as a development site. Switch to a production site key to remove this banner.