Bukkåsen Vindkraftverk
Et planlagt vindkraftverk øst for Bukkåsen i Våler. Prosjektet planlegger inntil 15 turbiner med en samlet effekt på opptil 110 MW, tilsvarende strømforbruket til over 18000 husstander.
-
Plassering
- Bukkåsen, Våler kommune
-
Status
- Tidlig fase, planlegging
-
Turbiner
- 15
-
Produksjon
- Ca 300 GWh
-
Installert effekt
- Inntil 110 MW
-
Høyde
- Inntil 200-270 m totalhøyde
Prosjektet ligger øst for Bukkåsen i Våler kommune i Innlandet. I vest går planavgrensningen i kommunegrensen til Elverum kommune.
I nord følger planavgrensningen delvis kommunegrensen og går delvis parallelt med elven Gjeddsjøåa. Mot nord-øst følger planavgrensningen elven Gjeddsjøåa og Gudmundshullet. Mot øst avgrenses området mot Gråbeinkjølen og mot sør Bærmyrhøgda
Hvem er vi?
Vindr er en langsiktig aktør som investerer i hele verdikjeden til fornybare energiløsninger gjennom utvikling, bygging og drift av våre kraftverk.
Vi utvikler vår posisjon som en ledende produsent av fornybar kraft i Nord-Europa, og bidrar til avgjørende energisikkerhet med avansert teknologi. Vår forpliktelse for hele verdikjeden – fra bygging og utvikling til drift – reflekterer en langsiktig strategi som spiller sammen med våre lokale interessenter og fremmer positiv påvirkning på samfunnet. Våre prosjekter er nær forbruk, som reduserer påvirkning på miljøet og bevarer natur.
Vindr ble etablert i 2019 med målsetning om å utvikle vindraftsprosjekt i Norge og Sverige. Siden da har vi ekspandert til nye markeder og dekker nå Norden og Baltikum.
Om Vindr
Lokalt bidrag
Vindkraftutbyggingen vil gi tydelige lokale bidrag både i anleggs- og driftsfasen. I byggeperioden skapes det betydelig aktivitet med behov for arbeidskraft, varer og tjenester fra lokalt næringsliv. Når anlegget er i drift, vil det være behov for rundt to årsverk knyttet til drift og vedlikehold, i tillegg til varig etterspørsel etter lokale varer og tjenester.
Grunneierne vil oppleve økt avkastning på sine utmarksarealer, samtidig som utbyggingen gir bedre skogsveinett som også styrker både skogsdrift og tilrettelegging for friluftsliv.
For kommunen vil vindkraftverket gi stabile inntekter gjennom produksjonsavgift og eiendomsskatt. Disse midlene kan brukes fritt og kommer i tillegg til øvrige statlige overføringer. En del av produksjonsavgiften settes også av til lokale formål, eksempelvis natur- og miljøtiltak i området.
På lengre sikt kan tilgang på lokal, fornybar kraft gjøre kommunen mer attraktiv for etablering av nye bedrifter med høyt energibehov, og dermed bidra til ytterligere sysselsetting og verdiskaping.
Kart & visualiseringer
Prosjektets tidslinje
2025
Prosjektidé og grunneieravtaler
Prosjektet etableres i samråd med grunneier
2025
Innsending av planinitiativ
Kommunal behandling og åpen kontordag
2025
Planinitiativ
2026
Plan-og utredningsprogram
inkl. høring
2026 - 2027
Områdeplan og konsekvensutredning
Utarbeides basert på gjeldende retningslinjer
2028
Konsesjonssøknad
2028
Politisk behandling av områdeplan
2029
Konsesjonsbehandling
Myndigheter vurderer søknad og avslår eller tillater prosjekt
2029
evt. Klagebehandling
2029-2031
Kontrahering og prosjektering
2031 – 2032
Bygging
2032
Drift
Spørsmål og svar
For dette prosjektet ser vi på inntil 200-270 m totalhøyde (det vil si høyden er helt opp til bladspissen når bladet peker rett opp). Høyere vindturbiner kan produsere mer energi fordi vindhastigheten øker med høyden. I tillegg gjør de større rotorene det mulig å fange mer vind enn mindre turbiner, noe som samlet gir økt energiproduksjon.
Tårnhøyden på vindturbiner som er bygget i Norge i dag varierer mellom 80 og 145 meter, med turbinblad som er 60 til 80 meter lange. Ifølge NVE produserer de fleste vindturbiner kraft ved vindhastigheter mellom 3 og 25 m/s, og de stenges automatisk ned ved vindhastigheter over 25 m/s.
For mer informasjon, se NVE.no.
Hvis du har spørsmål eller ønsker å dele dine synspunkter om prosjektet, kan du kontakte prosjektleder Tor Einar Lundteigen på e-post: toreinar@vindr.no
Vindturbiner produserer to typer støy: fra rotorbladene og fra motoren i selve turbinen. Støyen fra rotorbladene oppstår på grunn av deres bevegelser, og kan beskrives som en svisjende lyd (aerodynamisk støy).
Lydbildet kan variere gjennom døgnet og avhengig av værforholdene og vindhastigheten. Den anbefalte grenseverdien på Lden 45 dB opptrer normalt på en avstand på 600–800 meter fra turbinene. I konsesjonssaker legger NVE til grunn en anbefalt minsteavstand på minimum 800 meter mellom vindkraftverk og bebyggelse. Erfaring viser at 1,2 – 1,3 km fra turbinene vil støy normalt være lite problematisk, selv om støyen er hørbar.
Les mer om støy hos NVE.no
Har du innspill?
Prosjektledere