Vermundsdammen solkraftverk

2 km vest for Vermundsjøen i Åsnes kommune utvikler vi i Vindr Vermundsdammen solkraftverk, et solkraftverk på 40 MWp. Foreløpig beregninger viser en forventet årsproduksjon på 51 GWh.

Plassering
Vermundsjøen, Åsnes kommune
Status
Under utvikling
Produksjon
51 GWh
Installert effekt
40 MWp
Antall solcellepaneler
60 500
Husholdninger energien vil dekke
3000

Hvem er vi?

Vindr er en langsiktig aktør som deltar i alle faser av utvikling, bygging og drift av fornybare kraftverk.
Vi følger prosjektene fra start til slutt og tar ansvar som en pålitelig partner gjennom hele livsløpet.

Som selskap posisjonerer vi oss som en ledende produsent av fornybar energi i Nord-Europa, med mål om å levere mer kraft og skape varig merverdi for lokalsamfunn.

Vindr er et norsk selskap eid av infrastrukturfondet InfraVia, som gir oss finansiell styrke til å realisere prosjekter og være en nøkkelaktør i energiomstillingen i Nord-Europa.

Om Vindr

Lokalt bidrag

I Vindr jobber tett sammen med Åsnes Kommune og vår grunneier slik at vårt prosjekt skal bli gjennomført på en god måte, og ikke minst ønsker vi at vårt prosjekt skal gi gevinster i form av lokal verdiskapning.   

Gjennom tett og god dialog med netteier ønsker vi å gjøre oppgraderinger i eksisterende nett, dette sammen med ny lokal kraftproduksjon fra solkraftverket vil kunne gi muligheter for etablering av ny industri i regionen. Prosjektet vil også kunne gi ringvirkninger lokalt under oppføringen og i forbindelse med drift og vedlikehold. Dette igjennom kjøp av varer og tjenester lokalt og regionalt og lokalt ansatte som vil stå for drift.  

Prosjektets tidslinje

2025 -

Innledende samtaler Elvia

Nåværende fase

Pågår

2025 -

Feltarbeid

Nåværende fase

Pågår

2025 -

Forhåndsmelding NVE

Nåværende fase

Pågår

2026

Utarbeide konsesjonssøknad

2026

Innsending konsesjonssøknad

2027

Innvilget konsesjon

2028

Detaljprosjektering, innkjøp og etc

2028

Investeringsbeslutning Vindr

Byggestart

2029

Bygging og idriftsettelse

2029

Drift

Bilder

Visualisering Vermundsdammen fra Eftasberget: Vidstrakt utsikt fra Eftasberget over skog og åser mot horisonten, med solcelleanlegget synlig i det fjerne. Kartet nederst viser kameraposisjon og synsretning fra Eftasberget mot Vermundsdammen.
Visualisering Vermundsdammen Flisas elvebredd: Utsikt over elven Flisa med skog og åser i bakgrunnen, der et solcelleanlegg ligger på en åskam. Kartet nederst viser hvor bildet er tatt fra ved Vermundsdammen og retningen kameraet peker mot elven.

Spørsmål og svar

Ja! Solceller fungerer godt også i norsk klima. De produserer strøm selv under overskyet himmel og fungerer faktisk best når det er kaldt og klart. Tosidige solcellepaneler kan i tillegg produsere opptil 30 % mer ved hjelp av refleksjon fra snø på bakken.

Selve solcellepanelene lager ikke støy, men komponenter som invertere og transformatorer kan lage en svak, jevn summelyd – særlig på varme dager eller ved høy produksjon. Ved god prosjektering og riktig plassering er dette sjelden merkbart for naboer.

Solcellepaneler avgir ikke lys og bidrar ikke til lysforurensning utenfor tidvis reflektering under rette forhold. De reflekterer derimot svært lite – moderne paneler har antirefleksbelegg og er konstruert for å absorbere mest mulig sollys.

Arealbehovet varierer fra prosjekt til prosjekt, avhengig av lokal topografi og tekniske valg. For fastmonterte, sørvendte anlegg regner man gjerne 0,7–1 MW per hektar. Tracker-baserte systemer krever noe mer plass per panel, men gir til gjengjeld høyere produksjon. Ved såkalte agrivoltaics-løsninger kombineres solkraft og jordbruk, og radene plasseres med større avstand for å gi plass til for eksempel matproduksjon mellom panelene.

All utbygging påvirker naturen, men solkraft kan gjennomføres på en skånsom og reversibel måte. Det er viktig å unngå naturtyper som myr og artsrike enger. Et godt planlagt prosjekt tar hensyn til både naturmangfold og lokale interesser. Solkraftverk har i stor grad mulighet til å følge terrengets naturlige helning og festes med jordskruer eller påler i bakken som kan fjernes i sin helhet når kraftverket dekommisjoneres. Ved å unngå planering kan området tilbakeføres til sin opprinnelige tilstand etter endt levetid.

Levetiden er vanligvis satt til 30 år, i tråd med konsesjonstiden, men panelene vil fungere betydelig lenger. De fleste produsenter garanterer mellom 80-90 % ytelse etter 25–30 år. Panelene holder seg godt over tid. Det finnes hytteeiere i Norge som fortsatt har solcellepanel fra 1980-tallet som fungerer fint og fortsatt produserer. Elektronikk som invertere må ofte skiftes etter 15-20 år, men selve konstruksjonen er bygget for å tåle norske værforhold.

Hvis du har spørsmål eller ønsker å dele dine synspunkter om prosjektet, kan du kontakte prosjektleder Ole Marius Christiansen på e-post: olemarius@vindr.no

Prosjektleder

This site is registered on wpml.org as a development site. Switch to a production site key to remove this banner.